mend

mend 1. verb

1) (to put (something broken, torn etc) into good condition again; to repair: Can you mend this broken chair?) reparere, lappe, stoppe, bøte

2) (to grow better, especially in health: My broken leg is mending very well.) være på bedringens vei; gro

2. noun

(a repaired place: This shirt has a mend in the sleeve.) lapp(ing)

- mending

reparere

I

subst. \/mend\/

1) reparasjon, utbedring

2) lapp, stopp, reparasjon, reparert sted

be on the mend være på bedringens vei (overført) være i ferd med å ordne seg

II

verb \/mend\/

1) reparere, lappe, bøte (klær, seil e.l.), stoppe (strømper), flikke, såle (sko)

• I left my boots to be mended

jeg leverte støvlene mine til reparasjon

2) bedre, forbedre, rette på, gjøre i stand, utbedre

3) bedres, forbedre seg

4) kurere

5) være på bedringens vei, friskne til , komme seg

it's never too late to mend det er aldri for seint å begynne et nytt og bedre liv

least said soonest mended eller little said soon mended jo mindre det sies om den saken, desto bedre

make do and mend se ➢ make

mend fences bli venner, slutte fred to

mend matters gjøre noe med saken

• it doesn't mend matters

det gjør ikke saken bedre

mend oneself bli bedre, forbedre seg

mend one's manners bedre oppførselen sin, forbedre seg

mend one's ways (moralsk) forbedre seg

mend the fire (slang) legge mer ved på bålet